Selvhjelpsbøkenes uutholdelige letthet…

Så var det et nytt år igjen. Nytt år – nye muligheter. Januar, februar… månedene da alt skal endres på. Alt vi ikke fikk til i 2016, skal det nå gjøres noe med. Det er tid for for selvransakelse, ofring og nye vaner. Bort med gamle uvaner, inn med nye og bedre vaner som skal gjøre livet til en fest. Lære å tenke nytt, smile mer, tenke positivt, slanke seg, bli en bedre mor, en bedre kjæreste, en bedre venn, bli mer effektiv, men samtidig unngå multi-tasking, trene mer, bli frisk, få hodet på rett kjøl osv, osv.

«Slik blir du lykkelig på 10 minutter», «Bli Best», «Bra nok», «Spis deg yngre», «Slik går du ned i vekt og blir der», «Bli 12 år yngre på 12 uker», «Slik blir du en vinner», «Ekte lykke», «Mindfullness», «Slik blir du et bedre menneske», «Bli ny med meditasjon», «Aldri mer sinna», «Blås i bagatellene», «Tenk deg glad», «Lykkelig hele livet», «Boost din selvtilitt», The Secret, og gud vet hva disse bøkene heter.

Det er ikke måte på hva som kan skje, hva som kan endres, og hva du kan få til dersom du bare leser akkurat DEN ENE boken. Jeg har prøvd  meg på et par av disse bøkene.  Og jeg må si at jeg stort sett sitter igjen med en litt vag følelse når boka er slutt. Hvor ble det egentlig av alle de gode rådene? Det hender selvsagt at jeg plukker opp et og annet som får lov til å feste seg, men det aller meste preller av som vann på gåsa.  Muligens fordi boka er litt for lettvekter, eller er helt umulig å gjennomføre, eller kanskje mest sannsynlig – jeg er litt for skeptisk.

Til tross for at markedet oversvømmes av bøker som er fulle av tips og råd til hvordan vi kan få en bedre hverdag, er det altså vitenskapelig bevist at det meste av denne litteraturen ikke er til hjelp i det hele tatt. Det er bare god markedsføring til desperate mennesker som leter etter løsninger, svar, trøst og trygghet. Hvem trenger ikke det innimellom?? Forsker Kristian Bjørkdahl leste 52 selvhjelpsbøker på 1 år (stakkers mann!!). Etter å ha pløyet seg gjennom alle disse bøkene, kom han fram til at de tilbyr lite i det store og hele. https://sykepleien.no/meninger/innspill/2016/11/ulykken-er-din-egen-skyld

Jeg sitter også igjen med denne følelsen. Til tross for at jeg (enda) ikke er en selvmords-kandidat, skulle man utifra feeden min på Facebook tro at jeg ligger svært dårlig an, for her står annonsene i kø om selvhjelp-kurs og bøker i diverse varianter som renner over av tips til hvordan jeg kan forvandle livet mitt og gjøre de endringene som er nødvendig for å komme i water.

Til tross for at jeg er skeptisk, blir jeg likevel noen ganger litt nysgjerrig. En dame i typisk 40 års krise-alder kan jo saktens trenge ett og annet råd innimellom til å takle livets forskjellige utfordringer. Alt er jo så utrolig enkelt. Bare ved noen få, små endringer, skal livet mitt ta en helt annen retning. Jeg skal få mer energi og overskudd i hverdagen. Jeg skal finne lykken Jeg skal bli mer glad. Alt skal ordne seg og bli fryd og gammen. Og er jeg riktig heldig, renner kiloene av i samme slengen! Som jeg gleder meg!!

Bare ved å tegne et smilefjes på speilet med rød leppestift, strekke armene i været og si til meg selv at jeg elsker meg til mitt eget speilbilde, eller ha små samtaler med en lykke-sten eller lignende, så skal lykken komme susende før jeg aner det, og ALT vil bli annerledes. Tenk om det virkelig var så enkelt? For meg virker det rett og slett litt naivt å tro at livet faktisk skal endre seg dramatisk ved alle disse små og for meg litt rare rådene.

Det ligger veldig lite naturlig for meg å stå å snakke til en figur jeg har i vesken, eller dekorere speilet på badet med kjærlighetserklæringer til meg selv. Og hvorfor skal jeg på død og liv undertrykke følelser og små raseriutbrudd, når det er bedre å få ut dampen innimellom og unngå et kjempestort raserianfall? Hvorfor skal man alltid være annerledes enn den man er? Hvorfor skal man alltid prøve å være en annen utgave av seg selv? Hvorfor skal man alltid hige etter å bli 12 år yngre, eller 10 kilo lettere eller le hele dagen når det ikke faller seg naturlig?

For all del – jeg vet at det ligger mye i tankens kraft – det tror jeg på. At innstillingen til livet generelt i stor grad påvirker hvordan man opplever hverdagen, er selvsagt. At hjernen kan læres opp til å tenke annerledes og mer positivt, og fokusere på en ny måte – alt det der kjøper jeg.

Til tross for nedslående lesning om selvhjelpsbøkene vitenskapelige virkning, er det noen som med hånden på hjertet kan anbefale en bok som virkelig har noe å komme med? En bok som er litt realistisk, hvor rådene ikke kræsjer med hverandre og motsier seg selv?

Jeg spør bare fordi jeg er nysgjerrig på om den virkelig finnes. Gi meg en lyd om du har en anbefaling – så slipper jeg å svi av mer penger på alt som ikke virker (og bruke tid på å pløye igjennom allverdens udugelige råd!!)