Blåmandag de luxe!

BOOOM! Der var jeg jaggu meg på kontoret igjen og landet foran pc’en før jeg fikk sukk for meg. Hva f… skjedde? Årets høydepunkt, sommerferien, er over før jeg i det hele tatt rakk å lande. Må bare innrømme at min geniale plan om å dele opp årets ferie kanskje ikke var så smart likevel. I allefall føles det ikke sånn akkurat nå, når jeg er tilbake på jobb akkurat i det jeg endelig hadde kommet i den behagelige feriemodusen. Joda, selvsagt var det deilig med en ferieuke i mai, og det blir sikkert helt greit med en ferieuke i oktober også, men 2 ukers sommerferie føles brutalt kort, uansett hvor mye det var selvbestemt.

Uthvilt? Tilbake fra ferie med nye krefter, masse energi og full av pågangsmot og brunfarge? Absolutt ikke. Overhodet ikke!! Særlig ikke det siste…Jeg har brukt store deler av sommerferien til å speide etter sol og godvær på Yr.no, og med unntak av noen fine dager i Nord den første uken, ble det sørgelig grått den siste uken, gitt…Jeg forstår ikke hvorfor jeg i det hele tatt lar meg lure til å prøve det nordiske feriekonseptet igjen, med ustabilt vær og urolige luftmasser så langt øyet kan se…Alle som kjenner meg vet at jeg er en smule opptatt av været, og at sol og varme hører til en fin sommerferie, så hvorfor setter jeg da nok en gang nervene på prøve med skandinavisk sommer??

For all det – ferien begynte bra:)  Solen var innen rekkevidde både i Bergen og i Nord-Norge. Men jeg har dessverre en lei tendens til å være på feil sted til feil tid. Da vi var i Nord-Norge, på en idyllisk holme langt ute i havgapet, hadde vi blandet vær, innimellom sol, og for en som er ekspert på å finne seg en varm krok selv i 14 grader og vind, kunne jeg faktisk trylle frem bikinien for en stakket stund, men varmt var det ikke! Da var det selvsagt 28 grader og knallvær hjemme. Da vi kom tilbake på hjemlige trakter, snudde det, og knallværet kom til nord, mens et ubehagelig langvarig lavtrykk la seg som en klam hånd rundt hele det sørlige Skandinavia, og la en mildt sagt dempet stemning på den siste ferieuken vår ved en av Sveriges lengste strender.

Den uken omdøpte jeg Yr.no om til Spyr.no , ettersom de få solstrålene som var meldt heller ikke dukket opp. Det ble en uke med gråvær i «Mørkebu», som jeg kalte sommerhuset vi leide. Til tross for beliggenhet 150 meter fra en nydelig strand, fikk jeg heller følelsen av å være på høstferie, ettersom den «fräshe och mysiga sommerstugan» lå inne i en hage med forvokste bjørketrær på alle kanter, hvor løvet fra trærne lå i digre hauger på plenen, og dagslyset knapt nok slapp inn mellom alt løvverket. Og uansett hvor mye radioen annonserte «100 dagar sommar», fikk jeg en underlig følelse av at høsten var i anmarsj for alvor. Da vi satt i den mørke lille stugan vår, og regnet trommet på ruta, og det tordnet i det fjerne, da må jeg innrømme at dette ble over snittet stusselig sommervær…

Stranden som jeg lenge hadde drømt om at jeg skulle benytte til sol og bad, ble heller benyttet til løpeturer og gåturer. Helt greit med litt trim i ferien, men det var ikke det jeg i hovedsak hadde trengt den stranden til. Det ble 1 bad i skyene og ca 35 minutter i solen på den stranden. Grømp!! Og hva gjør en værsyk og solhungrig bergenser når godværet glimrer med sitt fravær?Trøstespiser og trøstedrikker! Ja, man skal jo liksom kose seg når det er ferie, og når været svikter så til de grader, så mister jeg alle hemninger. Det skulle vise seg å straffe seg kraftig! Etter å ha druknet mine sorger i vin og sutret og gnålt over været og spist altfor mye grillmat og godis, viste vekten all time high da jeg kom hjem, sånn bare for å toppe kransekaka liksom. Ikke bare la været en kraftig demper på feriestemningen den siste uka, jeg ble altså straffet på det hardeste av den ekle badevekta som stod og plirte mot meg på baderomsgulvet. #denfølelsen #gikkpåen kjempesmelldergitt!

Så nå sitter jeg her på kontoret da, slukøret, feit og gulbleik etter å ha prøvd å redde sommerens brunfarge med brun uten sol, og analyserer hvor det hele gikk så galt. Konklusjonen er veldig enkel: Jeg kan simpelt hen ikke lengre eksperimentere med dyrebare feriedager på denne måten. Jeg har gjort det før og jeg skjønner ikke hvorfor jeg ikke kan lære av mine feil! Jeg kan ikke gamble på at værgudene skal være på min side, for det er de sjelden! Dette går rett og slett på liv og helse løs – det går beviselig utover både psyken og vekten, så til neste år blir det andre boller, bokstavlig talt! Til neste år skal jeg også pepre sosiale medier med paraplydrinker, sand, strand, blått hav, palmer og nakne tær, bare så det er sagt:)

Det eneste som hjelper på en begredelig ferie, er å planlegge den neste, og da selvsagt til varmere strøk! Har allerede booket en uke til Spania i høst, så jeg er sikker på å overleve vinteren uten å få en kraftig vitamin D mangel. Så er det å legge en slagplan for neste sommer, hvor reise til land med blå himmel, behagelige temperaturer og solgaranti er bankers! Og så er det å komme i balanse igjen da…fysisk. Ta mine ukentlige løpeturer for å prøve å riste av meg alle sommerens utskeielser, og fortsette å drømme om blå himmel og sol.

Der har vi overlevelsesstrategien…ha en strålende jobbuke, folkens!